MGP - 60 deilige år - 1979

En ting skal de ansvarlige for MGP i NRK gjennom tidene ha, de har aldri vært redd for å prøve nye ting.

Men, den «nye» tingen de prøvde i 1979 forventer jeg aldri blir en gang tenkt på noen gang senere, men hvem vet med dagens ustadige Corona-situasjon?

Det heter seg at MGP og ESC er en låtkonkurranse og alt det man ellers ser på TV-skjermen bare en staffasje som egentlig ikke skal telle med i bedømmelsen av låten.

Vel, akkurat denne tankegangen tok det på fullt alvor i den siste utgaven av vår elskede konkurranse på 70-tallet.

Ikke en krone var brukt på scenedekorasjon og artist-kostymer.

Artistene var vel omtrent instruert til å ha på seg hverdagsklær og eneste publikum til stede var de andre artistene, koristene og opphavsmennene til låtene.

Ja jeg vet, det var en opphavsdame til en av låtene og endelig skulle en dame vinne konkurransen og få dra til den internasjonale finalen med låten sin.

Anita Skorgan het damen, hun hadde allerede en internasjonal deltagelse på baken og denne gangen skulle den kroppsdelen og resten av henne riktig langt av gårde.

Helt til Jerusalem bar det, der fikk hun en til da tidens målestokk glimrende 11.plass.

Og vi fikk vår første 10-poengere noensinne i ESC-historien og det kan vi takke våre gode venner fra Sverige for.

TV-sendingen fra den internasjonale finalen var rekordlang, det var ikke den norske finalen.

Kun 41 minutter varte den, noe skulle man åpenbart ha igjen for å fjerne alt glitter og staffasje.

For andre år på rad måtte Anne Lise Gjøstøl ta til takke med en andre-plass, denne gangen litt lenger unna poengmessig enn året før.

En annen av våre MGP-dronninger Hanne Krogh deltok også dette året, det endte på en sisteplass, for øvrig den eneste plasseringen utenom førsteplassen denne damen har hatt i denne konkurransen.

Nok om det, disco-låten om «Oliver» ble lansert i utlandet før den internasjonale finalen på opptil flere språk, Anita skal ikke ha på seg at hun ikke prøvde.