13. aug, 2020

MGP - 60 deilige år - 1981

Trass i en ikke altfor bra plassering internasjonalt var oppskriften med å invitere 10 kjente komponister ansett såpass bra at den ble gjentatt.

Datamaskinen Petra fikk også prøve seg igjen, åpenbart hadde de så lite datamaskiner på NRK at de fikk navn.

Fjorårets vinnerartist Sverre Kjeldsberg fikk dette året prøve seg som programleder og kom vel greit nok fra den oppgaven.

Startlisten innehold stort sett bare kjente navn, blant dem Unit Five, Dollie, Halfdan Sivertsen og Tramteateret.

Men, en av de kjente navnene hadde gjort ett smart grep, et grep som gjorde at låten fikk en klar seier på 79 poeng, hele 15 poeng foran andreplassen.

Allerede før svenskehjelp var ett begrep i vår elskede konkurranse brukte Finn Kalvik det.

Og han var ikke snauere enn at han valgte på den absolutt øverste hyllen.

Grunnet det faktum at han opphold seg på samme hotell som ABBA ble et musikalsk vennskap utviklet med Benny Andersson.

Dermed var låten til Finn Kalvik spilt inn i samme studio som ABBA brukte og da ble likegreit jentene i ABBA korister på plateversjonen av «Aldri I Livet».

MGP- og ESC-historien mest eksklusive koristen vil nå jeg si, men ingen av ABBA-medlemmene ble med til den internasjonale finalen i Dublin.

Så til tross for at koristene nå het Anita Skorgan, Iselin Alme, Kari Gjærum, Nissa Nyberget og Georg Keller ble det sisteplass gitt.

Det ble med 0 poeng i potten, bare 3 år etter forrige lave poenghøst, noen begynte faktisk å spekulere på at Norge gikk inn for sisteplasser.

Dette til tross, Finn fikk en aldri så liten hit med låten sin og den gikk til topps i en annen internasjonal avstemming bare en uke etter «tapet» i Dublin.

Nå skal det sies at Finn stoppet fremføringen i den generalprøven som ble overført til juryene i de forskjellige deltagerlandene.

Det kan muligens ha hatt noe å gjøre med reaksjonen fra hele Europa.

Ryktene sier også at noen av de andre artistene som var med, var mer misunnelig enn det som godt var på at Finn hadde så flott kontakter i den svenske musikkindustrien.

Vel, sisteplass eller ei, dette er antagelig Finn Kalvik sin mest kjente låt og en evergreen den dag i dag.