MGP - 60 deilige år - 1985

Selv om 80-tallet hittil hadde brakt oss et par halvgode resultat så var det stort sett nært bunnen vil brukte å ende på resultatmessig.

To sisteplasser med 0 poeng de 7 foregående årene gjorde vel ikke akkurat underverker på vinne-selvtilliten vår.

Skulle vi for alltid være «bunnslammet» med noen få hederlige unntak.

Vel, en komponist med talent for toner som fenger og to jenter som fengende kunne fremføre dette var alt som skulle til.

Vi vet jo alle at jeg nå snakker om Rolf Løvland og Bobbysocks-jentene Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson som hun het da.

De måtte kjempe hardt om seieren både i den norske og den internasjonale finalen.

I Chateau Neuf der sikkerheten denne MGP-kvelden var skyhøy, dette med hensyn til artistene, arbeidsroen og dekoren.

Vel, en ting er sikkert dekoren fikk svingt seg utover denne historiske kvelden.

De som jobber med MGP i NRK hadde dette året fått for seg at utenlandske dommere, det var tingen.

Fire utenlandske eksperter skulle hver for seg ha like mange stemmer å avgi som juryer på fem steder rundt i vår langstrakte land.

Disse fire profesjonelle fra utlandet som var henholdsvis sanger, dirigent, manager og plateprodusent hadde alle den mektige låten til Anita Skorgan på topp.

Hadde vi endelig en låt på gang som kunne gjøre det stort i det store utland som dette året var 3 timer med bil unna i Göteborg.

Nei, folket mente noe annet, ved takk av deres stemmer klarte Bobbysocks å kapre MGP-tronen dette året.

Nå skal det sies at to av disse fagdommerne hadde Bobbysocks på tredjeplass og de to andre hadde dem på andreplass.

Så man kan jo ikke si at de akkurat mislikte denne låten.

Uansett, det norske folket talte mest og mon tro var det med denne selvtilliten Hanne og Elisabeth dro til den største svenske byen på deres vestkyst.

For skal jeg peke på en ting de gjorde bedre enn mange av deres konkurrenter i den internasjonale finalen var det livsgleden og mangel på nervøsitet de gav oss.

Her har vi en låt som er party fra første note og festen slutter ikke før låten slutter.

Vel, låten har vel aldri sluttet, for etter at den vant Eurovision Song Contest har denne låten nærmest status som nasjonalsang, avdeling partylåter.

Og vil blir aldri lei den og den gleden den gav det norske folk tilbake i dette året.

For det å vinne ESC var vel i grunn noe mange hadde avskrevet, vi var rett og slett ikke gode nok på pop-musikk her i dette landet.

Tilbake til MGP-1985, dette året er en av de virkelig store, mange kjente artister gjorde låter som har blitt uforglemmelig.

Det nevnes i fleng, Pastel, Bjørn Eidsvåg, Rolf Graf, Mia Gundersen, Olav Stredje, Hilde Heltberg og Silje Nergaard.

Til slutt kan man jo lure på om hvordan det hadde gått om de profesjonelle hadde fått viljen sin og Anita Skorgan fikk seg Göteborg-tur.

En ting er sikkert, hun kunne ikke gjort det bedre enn det gikk.