MGP - 60 deilige år - 1990

Som tidligere nevnt, de som jobber med MGP har aldri vært redd for å prøve noe nytt.

Så derfor ble dette tiårets første MGP-sending sendt fra ett hotell i Oslo sentrum.

Dermed fikk de som kjøpte billett som inkluderte både show og middag fylt om mange behov den kvelden.

Og i løpet av hele sendingen ser vi servitører som går i veien for det som skjer på TV-skjermen.

Man får håpe maten smakte, for det gjorde låtene som ble servert.

Dette året var det ingen åpen konkurransen, i stedet kunne kun plateselskapene og andre med bransjetilknytning sende inn låter.

Så av de 96 låtene som ble sendt inn fikk ti låter konkurrere om fem superfinaleplasser.

Etter at 80-tallet hadde på mange måter vært feite år for MGP skulle det vise seg at 90-tallet stort sett skulle bli av de magre slaget.

Man skal ha slitt med å få anerkjente artister til å stille opp, men til slutt stod artister som Rune Rudberg, Bente Lind og Tor Endresen på startstreken.

Der stod også Jahn Teigen og han snek like greit med seg selveste Carola og Anita Skorgan som korister.

Denne kule overraskelsen til tross, nok en gang var det Ketil Stokkan som skulle trekke det lengste strået.

Han hadde litt kamp i begynnelsen av avstemmingen, men det ble ganske snart klart at «Brandenburger Tor» fikk seg en til ut i det store utland.

Det store utland dette året var Zagreb i datidens Jugoslavia.

Grunnet Berlinmurens fall året før hadde mange land falt for fristelsen å ha endringene i Europa som tema i sin låt.

Det gikk veldig bra for Italia som vant, men sammen med finnene trakk vi det korteste strået og fikk en delt sisteplass.

Og hadde man fulgt nåtidens plasseringsregler hadde vi endt sist alene, våre finske venner fikk 5 poeng som beste poengsum mens vi fikk 4 poeng som beste poengsum.

Mon tro om Ketil gikk hånd i hånd med sine «tapervenner» i det finske bandet Beat på etterpåfesten?