Er det her det er ESC-party - 1977 til 1979

Ett fantastisk tiår for vår kjøre konkurranse gikk mot slutten og jeg må bare ta med denne fantastiske låten.

Vi var midt i den mest heftige disco-tiden så da passer det helt perfekt med slik musikk fra ett land som faktisk var en av de fremtredende på akkurat den genren.

Italia valgte som alltid å sende av sine beste artister og dette året var det altså Mia Martini som fikk det ærefulle oppdraget.

Denne låten skal visst nok også være innspilt i en ballade-versjon, heldigvis var det disco-versjonen hun deltok med.

Resultatmessig ble det bare 13.plass, men på min liste dette året troner Madam Martini alene i toppen.

Denne låten er både dansbar, men også full av melankoli, to ting som absolutt kan passe sammen i en låt.

Mia Martini holdt koken som artist helt frem til sin altfor tidlige død i 1995.

Bare tre år tidligere hadde hun deltatt på nytt i vår elskede konkurranse og låten hennes fra 1992 et ett mesterverk den også.

Og jeg var så heldig at jeg fikk treffe henne på etterpå-festen det året og fortalt henne hvor godt jeg likte låten hennes både det året og i 1977.

Hun var superhyggelig så det møtet var absolutt en av mine favoritt-høydepunkt i min ESC-historie.

Mia het egentlig Domenica Berte, men hadde kallenavnet Mimi.

Hun startet dermed sin karriere med å hete Mimi Berte, men fant kjapt ut at Mia Martini åpenbart hadde en bedre klang hos publikummet sitt.

Første år hun gav ut musikk var i 1963 og hun sluttet ikke med det før i 1994.

Hun led av veldig smertefulle muskelknuter og i 1995 klarte kroppen hennes ikke mer.

Et stort tap for italiensk musikk og en tragisk skjebne for en person.

Kanskje da på sin plass at denne lørdagens partylåt har melankolske undertoner.