Er det her det er ESC-party - 1986 til 1988

Vi nærmer oss slutten av 80-tallet og da er det fint med at dose synth-pop og rosa.

To ting man i grunn forbinder med dette herlige tiåret.

Luxembourg har helt meldt seg nesten total ut av det europeiske TV-samarbeidet, bare en liten radiokanal er medlem av EBU kan det virke som.

Før i tiden var dette landet en av stormaktene i ESC med hele 5 seire i beltet sitt.

Stort sett var det ballader dette lille landet serverte oss, men i 1987 var det party som gjaldt.

Artisten Plastic Bertrand var belgisk så som vanlig brukte dette landet en «fremmedarbeider».

Plastic som naturligvis ikke var døpt det, han het egentlig Roger Francois Jouret startet sin karriere i midten av 70-tallet.

I 1977 hadde han en megahit som het «Ca Plane Pour Moi».

Det førte til utgivelse av fire album som det i ettertid skulle vise seg han ikke var vokalist på.

Den som egentlig sang var produsenten Lou Deprijck og å innrømme dette satt virkelig lang inne for herr Bertrand.

Først i 2010 kom den innrømmelsen, men hvorfor bry seg om det nå, låten fra 1987 sang han da helt beviselig.

For i vår elskede konkurranse må man synge live med den stemmen man har.

Jeg synes Plastic kommer godt ut av den oppgaven og tittelen «Amour, Amour» blir jo ikke mer Grandprixete enn det.

Og for de aktive blant oss så er jo opptreden hans av det energiske slaget så det holder.

Hadde han hatt en skritteller på seg hadde den vist ett høyt tall etter opptredenen.

Hele 4 album med egen synging har det blitt og en liten sjekk på Facebook viser at det faktisk kommer ett nytt album denne måneden.

Foruten synging har Plastic vært involvert i TV-produksjonser, både som produsent og programleder.

Uansett. finn frem en rosa jakke, ta deg en løpetur og syng om kjærlighet på luxembourgsk maner.