MGP - 60 deilig år - 2003

Tiden i skammekroken var forbi og dette året skulle vise seg å være de siste året med kun finale internasjonalt så sjansen for nytt besøk der var dermed eliminert.

Vel, med mindre man ikke betaler regningene til EBU, men hvis økonomiansvarlig hos NRK ikke gjør den jobben hvert år får han med MGP-fansen å gjøre og da ligger vedkommende tynt an.

Noe som ikke lå tynt av var dette årets norske finale, nok en gang var det Oslo Spektrum som ønsket velkommen til fest.

Dette året var det åpen innsending av låter og av de cirka 450 bidragene som ble sendt inn kom 16 låter til en slags audition.

Derifra kom hele 12 låter til finalen.

Ikke plagsomt kjendistung finale dette året, men trioen Kikki, Bettan og Lotta har vel såpass mye kjendisfaktor til sammen at den gjorde opp for mangelen hos resten av deltagerne.

De tre glade damene fikk med seg tre ganske så ukjente med videre til gullfinalen.

Dit kom man dette året kun med hjelp av telefonstemmer, fagjuryen fikk ta seg pause ganske mange å fremover.

Alfie som først ble kjent gjennom gruppen Cape kjempet lenge hard om seieren, men måtte til slutt se seg slått.

Seierherren ble nemlig Jostein Hasselgård med den ganske så melankolske og intense låten «I’m Not Afraid To Move On».

I første stemmerunde var telefonstemme gjort om til de vanlige ESC-poengene.

Men, i gullfinalen fikk alle som stemte lønn for stemmestrevet, hver poeng som ble ringt inn talte hver for seg.

Dermed kunne Jostein med trygghet vite at hele 49.831 stemmer ville sende han til Riga.

Der endte han på en flott 4.plass for kampen om seieren stod mellom 3 land og til slutt stod det bare 3 poeng mellom 1.plassen og 3.plassen.

Så Norge hadde faktisk godt av ett års pause, noen mange andre land har vist seg å ha senere også.