MGP - 60 deilige år - 2010

Nytt tiår og hele sirkuset skulle skje på hjemlig grunn.

Og selv om NRK omtrent tømte kassa for å arrangere en flott internasjonal finale var de ikke gnien når det gjaldt MGP heller.

Ørland, Bodø og Skien avholdt delfinalen, mens vi måtte over fjorden til Sarpsborg for å se Siste Sjansen-showet.

Genre-bredden var enorm, kjendisfaktoren behagelig høy så det var tydelig at mange ønsket seg en tur ut på Fornebu i mai det året.

Dermed var finalen i Oslo Spektrum noe av det beste vi har sett og hørt gjennom denne konkurransens 60 år gamle historie her i landet.

Sikre kort og storheter som Maria Haukaas Storeng, Venke Knutson, Maria Arredondo og Aleksander kom seg ikke til gullfinalen.

Dit kom i stedet A1, Didrik Solli-Tangen, Keep of Kalessin og Bjørn Johan Muri.

Sistnevnte trengte en runde innom Siste Sjansen og tok en behagelig hevn med å bli det årets største hit fra finalen.

Vinneren ble den på forhånd minst kjente Didrik Solli-Tangen, men kraftballade de luxe hjalp han til en betryggende seier.

En imponerende stemmeprakt er heller ikke å forakte når slikte ting skal fremføres.

Didrik har vel i ettertid innrømmet at denne seieren kom litt for tidlig i hans karriere, han var ikke helt klar for alt sirkuset en slik seier fører til.

Mye mulig at det er litt av grunnen til at fremføringen i den internasjonale finalen med det litt håpløse startnummeret 3 ikke var helt der den burde være.

Første halvdel av fremføringen er mildt sagt skurrete vokal, men han tar seg opp mot slutten.

Dette til tross, denne låten betyr mye for meg, dagen etter den vant MGP døde faren min så da har den en kobling som betyr noe for meg, mitt hjerte var en helt spesiell plass.