Blir det noe deilig fra danskene da?

Man må jo støtte sine skandinaviske venner og se på deres finaler, fjorårets danske finale var på en måte ESC-starten på Covid-19.

Kun ett døgn før den finalen bestemte de seg for å nekte publikum adgang og de artistene som deltok måtte synge foran en svært tom hall, sikkert en blandet opplevelse for dem.

Nå er vel alle artister som opptrer vant til ett sparsommelig så akkurat det vil de vel takle bedre i år skulle jeg tro.

Jeg har bevist ikke hørt på kveldens danske buffet av låter så min reaksjon vil være den umiddelbar.

Litt kult at de bruker live orkester, det er sjelden vare i dette sirkuset nå og de kaster ikke bort tiden på noe åpningsshow, litt prat så er de i gang.

Melodi 1 – Chief 1 & Thomas Buttenschøn – Terningkast 3

To sjarmbomber som tar en liten tur tilbake til 60-tallet musikalsk. Det blir litt slitsomt vokalt til tider og selv om det svinger av låten er det likevel noe tamt over hele låten som trekker ned hos meg.

Melodi 2 – Nanna Olivia – Terningkast 4

Vi beveger oss over i ett mer moderne musikklandskap og låten er vel kun nok den. Vokalt helt greit, men jeg synes vel at låten i seg selv blir litt spinkel. Kunne vel ønsket meg en litt mer fyldig sound og kanskje en artist med litt mer fremføringspondus også.

Melodi 3 – The Cosmic Twins -Terningkast 4

Så var det 80-tallet vi skulle besøke og synth-bølgen som sveipet over oss da. Det er noe med vokalen som er veldig flatt og fremføringen kan man ikke akkurat si at det spruter av. Men, låten i seg selv var fin den.

Melodi 4 – Claudia Campagnol – Terningkast 5

Vi roer fullstendig ned og skal fortrylles til å like dette. Jeg må si at denne damen svinger sin musikalske tryllestav magisk bra. En aldeles deilig melodi og en stemmer med akkurat passe mye egenart til å gi denne låten det lille ekstra., men savner at den ikke tar helt av.

Melodi 5 – Mike Tramp – Terningkast 3

70-tallet er også invitert på denne festen og de stiller med rocken. Ikke av den tøffe harde typen, men av den mer nedtonete. Stor stjernestatus på artisten til tross og helt grei vokal, dette ble litt for traust og kjedelig for meg. Ganske nært tissepauselåt dette.

Melodi 6 – Fyr & Flamme – Terningkast 4

Disco-rytmene valgte også å ta en tur innom i kveld. Litt anstrengt vokal må bemerkes, men det tas igjen med mye energi i fremføringen. Likevel klarer disse guttene ikke helt å overbevise meg, dette ble litt for keitete og på grensen til amatørmessig dette.

Melodi 7 – Emma Nicoline – Terningkast 6

Endelig kom det noen deilig melankolsk inn på scenen. Selv om jeg kunne ha ønsket meg litt bedre vokal så føler jeg endelig at det har kommet en låt jeg virkelig liker. Og endelig en låt med skikkelig feit arrangement og masse trøkk.

Melodi 8 – Jean Michel – Terningkast 5

Tydelig at våre danske venner har spart det beste til slutt. Flott vokal, men det er noe ved låten som gjør at jeg føler at den ikke er veldig original. Denne typen låter går det tretten av på dusinet i Sverige, heldigvis her var det en fremføring som ikke var dusinvare og det trekker til slutt opp.

Hvis jeg ikke har hørt helt feil skal tre låter få fremføres på nytt i en superfinale, for meg vil det da være låt 4, 7 og 8 jeg helst ser kommer dit.

Alltid deilig med ett pauseinnslag med gode gamle slagers fra ESC-historien.

Jeg må jo si jeg liker måten de gjør det på i Danmark, den publikumsveggen var kult og scenografien er også av det helt knalle slaget.

Og pauseinnslaget nummer to var faktisk litt morsom det.

Første videre er Fyr & Flamme så følger Chief 1 og Thomas med og til sist er det Jean Michel som får prøve seg en gang til.

Da forsvant altså en stor del av mine favoritter og når er jeg all inn for Jean Michel.

Det spørs vel om han ikke får en hard kamp fra de to andre bidragene som er duoer.

Fyr & Flamme skal ha for at de viderefører den gode tradisjonen våre danske venner hadde på 80-tallet med glad-låter. Jeg synes også at andre fremføring er opptur vokal og at det hele har blitt mer løssluppent og festlig - jeg øker terningkastet til 5 denne gang.

Chief 1 & Thomas Buttenshøn har fortsatt energien inne og de har ikke skrudd ned styrken på sjarmen heller. Selv med litt anstrengt og slitsom vokal til tider velger jeg også her en prikk til så terningkastet siden 4 denne gangen.

Jean Michel er vel den mest vokalt behagelige å høre på av de som fikk en sjanse til. Deilig melankoli er det her også, men jeg blir ikke kvitt følelsen av at dette ikke er plagsomt originalt musikalsk og det spørs da om dette bør få reise ut i Europa, likevel jeg slenger ut terningkast 5 på nytt.

Superfint siste pauseinnslag med en ny versjon av en av mine favoritter fra den danske MGP-historien, nemlig deres låt fra 1995.

Tredjeplassen gikk til Chief 1 og Thomas og det med hele 29% av stemmene.

For vinneren fikk 37% av stemmene og da regner jeg med at vinnerduoen ble i fyr og flamme over de stemmene.

Min favoritt fik 34% av stemmen, så det ble ett tett løp.

Vi får håpe at låten kanskje oversetter til engelsk når den kommer til Rotterdam, ellers vil vel diverse kommentatorer får problem med å si "Øve på hinanden".