Når det nesten ikke er noe poeng å delta - 1980

De å delta som sitt lands første deltager i ESC har en god del ganger vært litt av en nesestyver.

Så vidt jeg vet er alle landene rundt Middelhavet også de afrikanske medlem av EBU og kan således delta i ESC.

Tunisia var påmeldt i 1977, men trakk seg høyst sannsynlig fordi Israel skulle være med.

Dermed var det Marokko som fikk stå for det afrikanske kontinentets hittil eneste deltagelse i vår elskede konkurranse.

Som dere skjønner gikk det ikke spesielt bra, kun 7 poeng fra den italienske juryen var alt Samira Bensaid fikk med seg hjem.

Dette skal ha opprørt kongen av Marokko såpass mye at han kjapt bestemte at slike forsmedelige tap skulle han ha seg frabedt i fremtiden.

Om det er den egentlige grunnen vites ikke, selv synes jeg det er trist at vi ikke får høre mer pop-musikk fra den kulturelle delen av verdenen.

For meg er den marokkanske låten som på norsk kan oversettes til «Kjærlighetsbeskjed» grunnen til at jeg liker denne konkurransen.

Fra første stund ble jeg fasinert av popmusikk som lå milevis unna den man vanligvis får servert på radio og TV.

Jeg bare elsker slik musikk og da jeg var i Marokko for noen år siden kjøpt jeg en CD med musikk av Samira.

Noen år tidligere var jeg i en egyptisk ferieby og der hadde vist nok den samme damen ofte ferieturer til.

Hun hadde vært innom samme butikk som meg dagen før.

Nok om det, Samira er faktisk en av de største stjernene innenfor arabisk populær-musikk.

Nærmere 40 plater han hun gitt ut siden 1975 og hun er aller størst i sine to hjemland Marokko og Egypt.

Uansett, ESC-juryen gav henne ikke mye kjærlighet, fra meg får hun tonnevis av det samme.