Når det nesten ikke er noe poeng i å delta - 1988

En ting skal våre finske venner ha, de har aldri vært redd å ha låt-titler som må ha vært en mega-utfordring fra de stakkars kommentatorene som skulle uttale dem.

Viste dere forresten at kommentatorene har ett fellesmøte der de får øve på uttalelsen av låttitlene, hvor hver enkelt lands kommentator er læremester.

Har en følelse av at mange av kommentatorene gav opp å si «Nauravat Silmät Muistetaan» korrekt.

Gruppen Boulevard som sang låten som på norsk betyr «Smilende Øyne Er Dem Du Husker» fikk uansett dårlig betalt for sin innsats.

Kun 3 poeng fra den israelske juryen var nok ikke mye å smile av skulle jeg tro.

Mulig de smilte litt med året før da de var backing-band for artisten Vicky Rosti når hun sang «Sata Salamaa» som blant annet ble belønnet med 10 poeng fra Norge.

Tilbake til årets de deltok helt på egen hånd, det var med nød og neppe det var de som fikk delta.

De vant nemlig den finske finalen med kun ett poeng over den låten som kom på andre plass sunget av artisten Helena Miller.

Den låten var for øvrig sunget på svenske og kunne dermed ha vært dette landets første svenskspråklige bidrag, men det måtte gå noen år til før det skjedde.

Nok om det, bandet Boulevard ble startet i 1983 og holdt det gående til 1994.

De opptrådde mest på barer og klubber, men kan altså skryte å ha opptrådd på den største pop-scenen i Europa hele to ganger.

Jeg synes at ESC-låten deres er en koselig sak av en pop-låt og er jo enig i at smilende øyne er noe man husker godt.

Og de fortjente mer enn den nest-siste plassen de fikk.