Når det nesten ikke er noe poeng å delta - 1994

Så skal vi til ett år der vi faktisk har to låter som kvalifiserer seg til å være med på denne serien.

Jeg må da dessverre skuffe nederlandske Willeke Alberti som med fire poeng fra østeriske juryen at hun ikke får være med.

Dette året var det faktisk hele 7 land som debuterte i konkurransen og for 4 av dem ble det en ganske så tøff start.

De okkuperte nemlig de 7 siste plassene og foruten før nevnte Nederland fikk også våre finske og sveitsiske venner være med i dette bunnlaget

Aller tøffest start fikk Litauen, da gikk det dermed en bitteliten smule bedre med damen jeg fremhever i dag.

Estiske Silvi Vrait sang låten «Nagu Merelaine» og det syntes den greske juryen fortjente 2 poeng.

«Som En Havbølge» heter melodien på norsk, men det var altså lite poeng i dette havet gitt.

Estlands første ESC-deltager var først og fremst jazz-sangerinne og hun avgikk med døden i 2013 grunnet hjernesvulst.

Dermed avsluttet en karriere som hadde vart siden 1972 og skal man tro det som står på nettet var hun ikke redd for å prøve forskjellige musikalske stiler.

Jazz, country, rock og en rekke deltagelse i forskjellige operaer og musikaler vitner om det.

Da jeg traff henne i 1994 kunne hun forteller at hun hadde opptrådd på en jazz-konsert i Sandvika så hun hadde prøvd seg utenlands før hun sang låten sin i Dublin i 1994.

Silvi vant den estiske finalen med kun 11 poeng, en hun slo med litt flere poeng var Ivo Linna som deltok i 1996.

Estland prøvde seg også å få være med i den internasjonale finalen i 1993, men ble ikke blant de tre landene som fikk være med i den semifinalen 7 land måtte gjennom det året.

Så med andre ord var det det bølgekraft som skulle bli tema i den første låten en ester fikk fremføre i den internasjonale finalen.

Mye mulig ikke så mange blir oversvømmet av kjærlighet til denne låten, men jeg synes den er koselig som ett varmt havsbad om sommeren.