31. mai, 2021
Det var liksom Italias tur i år
Hvis noen skal på ta seg mor- eller farskapet til Eurovision Song Contest må det nesten bli San Remo-festivalen i Italia.
Den startet noen år før ESC og ble brukt som grunnlag for forslaget om å ha en europeisk sang-konkurranse.
Italia var stort sett med frem til 1993, men holdt seg da stort sett borte frem til de kom tilbake i 2011.
Da var åpenbart den europeiske gjensynsgleden så stor at de ble belønnet med en 2.plass.
Etter det hadde de resultatrekken 9-7-21-3-16-6-5-2.
Med andre ord, alle piler pekte mot toppen og de rockebandet Måkeskin tok på seg ansvaret for det italienske bidraget gikk det veien.
Dette har skapt ett tilnærmet Eurovision-hysteri.
Omtrent enhver italiensk borgermester med en smule pågangsmot og varierende selvinnsikt på sin egen bys kapasitet har meldt sin interesse for ESC-2022.
Nå tror jeg vel at når kravspesifikasjonen blir lest med litt mindre seiersbejublede øyne må nok de fleste byene innse at de kommer til kort.
Tror vel realistisk at det vil stå mellom byene Roma som har hatt finalen før og Torino som har hatt OL som det største de kan slå i bordet med.
Og det siste er jo rett og slett ikke en ulempe, det betyr at infrastrukturen burde være på plass.
Man får håpe for alle ESC-fansene sin del at det velges størst mulig hall.
Det utslitte begrepet «alle» må tas frem, for det virker som om hotellbookinger i Italia neste mai har satt nye rekorder.
Vi må nok vente noen måneder for italiensk TV, RAI får bestemt seg om hva neste år destinasjon blir.
Som tidligere nevnt, våre italienske venner har vært noen av en håndfull land som har vaket rundt ESC-krystall-mikrofonen noen år nå.
De har vært store favoritter før og så skulle det vise seg at det var det året de var knepne favoritter at de skulle ta seg helt til topps.
Vinnerlåten topper mange lister rundt omkring i hele Europa og Måneskin har fått seg en mye større tilhengerskare enn de kanskje hadde forutsett for noen år siden.
Det er fortsatt noen land som er tilbake i vannet rundt ESC-seierstrofeet så vi får se om noen av dem får den største fangsten neste år.
Denne trenden så vi på Nederland inntil de vant i 2019 og man kan vel si at noen øystater i Europa nå muligens har fått skikkelig los på førsteplassen.
Hadde vært gøy om en av dem fikk den på italiensk jord.
Nyeste kommentarer
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
Helt enig👍