Hvorfor kom Slovenia på 32.plass?

Slovenske Ana Soklic var en av de mange som fikk ett nytt forsøk etter fjorårets avlysning.

Men, mens hun i fjor hadde tenkt å synge på slovensk falt valget i år på engelsk og tittelen hadde det særs internasjonal kjente ordet «Amen».

Selv skal hun ha sagt at hun vel egentlig hadde foretrukket å synge på sitt daglige språk.

Så vidt jeg vet heter Amen akkurat det samme på slovensk så akkurat det hadde vel vært mulig.

Ingen kan ta fra Ana det faktum at hun har det vokale på plass og det var vel hennes sterkeste kort.

Så sterkt var det kortet at det vel ikke er rart at 36 av de 44 poengene hun fikk var fra juryen.

Men, bortsett fra stemmen var det vel ikke så mye å rope hurra for.

Låten var av den typen som fort kan oppfattes som temmelig kjedelig hvis ikke den som synger har noe mer i ermet for å si det sånn.

Det hadde ikke frøken Soklic er jeg redd.

Den største tabben var nok at hun valgte å være alene på scenen med såpass mye hørbar koring som utgjorde en god del av låten.

Hadde hun bare åpnet sangen alene, men møtt koret på scenen ut i låten tror jeg denne låten kunne fått en helt annen styrke i fremføringen.

Vel, at det enkle ofte er det beste fikk her seg ett skudd for baugen, her ble det enkle altfor simpelt og intetsigende for å vekke tilstrekkelig oppmerksomhet.

Det spør om det var noen trøst for Ana at også den andre låten i ESC-2021 som het «Amen» heller ikke gikk til finalen, felles skjebne felles trøst heter det vistnok.