Godt nytt Grand Prix-år

Det siste rest av rakettlukt ligger enda i luften.

På årets første dag passer det alltid seg å se litt tilbake på året som var.

Vel, vi som trodde at anderledesåret 2020 skulle bli normal-året 2021 tok jo grundig feil.

Det viruset vi nå er veldig kjent med tok kanskje noen hvilepauser, men stort sett gjorde det livene våre all annet enn normale.

Vi fikk derfor en MGP- og ESC-sesong som var av det hjemmekontor-aktige slaget.

Så for første gang siden 1991 måtte jeg se det som skjedde på disse frontene på TV.

Litt kjipt at det året jeg skulle på min nasjonale finale nummer 30 måtte jeg sitte hjemme.

Vel, det er ikke plagsomt synd i meg, resten av Norge og alle andre fans måtte gjøre det samme.

Og skal jeg være ærlig finnes det større problemer her i verden enn å måtte se den norske finalen på TV.

Det var noen flotte show MGP-teamet serverte oss og for en gangs skyld klarte min favoritt-låt å vinne hele greia.

Joda jeg likte låten til TIX veldig godt og han klarte jo den bragden å toppe listene både med den norske og den engelske versjonen av låten.

At den norske ESC-låten finnes i både norsk og engelsk språkdrakt er skikkelig nostalgisk må vite.

Jeg hadde lenge håp om å få dra til den internasjonale finalen i Rotterdam.

Både hotell og fly var bestilt, men siden antall presseakkrediteringen var så lite fikk jeg ikke det.

Så da ble også den opplevelsen av hjemmekontor-typen.

Satt på rommet mitt med direktelink til øvingene og satt som en del av escNorge sitt team og kommenterte det hele.

Det var gøy det, men ekte saker var det jo ikke, men som jeg har sagt en god nok plan B.

Kan vel ikke si at min favoritt-låt vant, men jeg kan så absolutt leve med italiensk seier og krysser alt jeg har av fingre og tær at man får ta turen dit i mai.

Fly og hotell er bestilt, så nå er det vel bare at det hersens viruset kan ta til vett og roe seg litt ned snart.

Det har fått nok oppmerksomhet nå.