Melodi Grand Melankoli

Det er nå engang slik at det er noen typer musikk som rører ved noe ekstra i en.

For meg er dette musikk med melankolske undertoner og den slags musikk kan faktisk komme i mange former.

Helt hvorfor jeg faller for slik musikk, jeg er vel ikke det man vil kunne kalle melankoliker til daglig, eller er man kanskje det i underbevisstheten ett sted?

Uansett, slik sett burde jeg jo elske årets finale da den har en stor overvekt at akkurat melankoli.

Gjør jeg det, vel av og til kan det blir for mye av det gode eller det melankolske og det har det kanskje blitt i år.

Men, det skal sies at alle låtene stemt til finalen av det norske folk er i den melankolske gruppen, så er det slik vi nordmenn føler oss litt akkurat nå?

NRK's reklamering med å kalle dette årets fest er vel å ta litt vel hardt i skulle jeg tro, men NRK hadde vel neppe solgt inn programmet like godt om de kalte programmet årets melankolske aften.

Strekker man melankoli-strikken skikkelig langt er det vel bare Anna-Lisa Kumoji og Subwoolfer som går klar av den.

Kan det være mulig at det gir dem ett aldri så lite forsprang?

Det vil vi få vite i kveld en gang rundt klokken 22:00.

Noe som det absolutt ikke er noen grunn til å være melankolsk over er det faktum at man etter 2 års MGP-tilstedeværelse-tørke endelig kan oppleve MGP live.

Som tidligere år skal jeg også se semifinalen og lage ett blogginnlegg der jeg tipper utfallet i kveld etter å ha sett alle ti artistene fremføre sine låter på rekke og rad.

Det gleder jeg meg vilt til og jeg håper virkelig at jeg når kvelden er omme føler at NRK fikk rett og at det ble Melodi Grand Party til slutt.