Ukraina - ja takk, eller?

Vanligvis etter at man har blitt valgt til å representere sitt land i ESC planlegger man opptredenen i den internasjonale finalen og kanskje deltar i noen fan-konserter.

Aldri har vel en ESC-artist vært opptatt med å frigjøre sitt eget land fra en invasjon, invadert av nabolandet Russland som de er.

Den nesten perverse situasjonen er det altså gutta i Kalush Orchestra nå står over for.

Da skal delta i Torino i en eller annen form, man får jo bare håpe at de alle overlever tiden fram til mai, oddsen for det er jo litt dårligere når landet ditt er i krig vil jeg påstå.

Som vanlig er den ukrainske låten en av de som utfordrer mest musikalsk og hyldnings-låten til mamma «Stefania» gjør virkelig det.

I ett vanlig år ville jeg trodd at en etnisk låt spekket med rap ville hatt ganske så dårlige sjanser, men er det noe dette året er så er det alt annet enn vanlig.

Nå ligger den øverst på bettingen og bare fremtiden vil vise om den får rett, jeg elsker denne uvanlige låten med masse melankolske undertoner.

Det blir tidenes sjokk hvis denne låten ikke tar seg til finale og dit følger forhåpentligvis også våre norske venner da vi møter dem i samme semifinale.