Ut på tur – slutt på å være sur

Da kan jeg meddele at kofferten min er gjenforent med sin eier, riktignok hadde den gått i vranglås, men en meget hjelpsom kar i resepsjonen på hotellet fikk den opp og det uten å ødelegge kofferten.

Dette skjedde etter at jeg hadde hatt min første rekognosering-tur til Sala Olimpico der det hele skjer, man hadde da planlagt at man skulle hilse Subwoolferne våre velkommen til Torino og øvingene.

Jeg gikk den turen etter at jeg hadde ringt flyselskapet som ikke fikk med seg kofferten min og de kunne da fortelle at joda kofferten var kommet frem til Torino, men ville nok ikke bli levert før sent på ettermiddagen.

Da jeg kom tilbake til hotellet ved 11-tiden kom kofferten dit rett etterpå og gjensynsgleden var stor, behaget av å kunne ta på seg en ren truse skal ikke undervurderes.

Det bar dermed rett tilbake til hallen der jeg sammen med en medsammensvorne Alexander i escNorge hadde planlagt å treffe våre dyriske deltagere når de kom til arenaen.

Bussen med den norske delegasjonen skulle ankomme 13:40, men siden vi vet at nordmenn er presise eller helst litt før tok vi ingen sjanser og stod ved delegasjons-inngangen allerede 13:00.

Og der stod vi og stod vi i solskinnet og ventet og ventet og klokken ble 13:40 og vi syntes det var litt rart at nordmenn var forsinket.

Endelig klokken 14:00 dukket det opp en buss, med den armenske delegasjonen og vi skjønte dermed at vi hadde gått glipp av de norske.

Vi trodde først at de hadde kommet før 13:00, men det viste seg at noen i den norske delegasjonen måtte ta en test og da hadde de stoppet ved en annen inngang og gått inn i hallen den veien.

Bittelitt slukøret ruslet vi inn til sentrum av byen, naturligvis gjennom flagg-gaten som jeg kaller Via San Secondo som den egentlig heter, her henger flagg fra alle deltager-land, det norske er riktignok litt bleik i rød- og blåfargen, men det får vi leve med.

Vi tuslet litt i gamlebyen og der gikk vi på årets finske deltagere, men siden de hadde fri lot vi dem få fri fra oss også, senere spiste vi litt sen lunsj også.

Da kom ideen om at kanskje vi skulle forsøke å få fatt i den norske dyrebestanden her nede når de kom ut av hallen der de tilbrakte mange timer med alt som må gjøres i forbindelse med en øvelse.

Øvelsen ble det rapporter gikk ganske så bra, noen småjusteringer her og der på mange områder er det naturlig at det pirkes på og vi får håpe at masse av dette pirket er borte til neste øvelse på torsdag.

Ifølge Marthe Stokstad er ulvene våre veldig poppis blant de andre artistene og de er definitivt de alle vil ta bilde samme med, så de klarer å reklamere for seg i alle land.

Vel, si ankom hallen 90 minutter før Norge endelig kom ut, i mellomtiden fikk vi se Island kommer ut, samt Hellas og vi fikk tatt en liten prat med Amanda Tenfjord på norsk, tror hun syntes det var hyggelig å prate norsk med noen.

Da den norske delegasjonen endelig kom ut ble de gledelig overrasket at vi faktisk stod der, det hadde de ikke forventet og vi fikk en prat både med Marte Stokstad, Stig Karlsen og Talspersonen.

Den offisielle versjonen på hvorfor vi ikke fikk pratet med Subwoolfer var at de hadde reist med romskipet sitt til hotellet, sannheten var vel muligens litt annerledes, men akkurat det tar vi ikke videre, uansett alle var fornøyde med første dag og gledet seg til å komme på hotellet og få seg litt mat.

Mat-landet Italia har åpenbart ikke skjønt at uten mat og drikk duger heller ikke sang-helter, det var det vist nok dårlig med ute i hallen, man får regne med at NRK har med matpakke på neste øvelse.

Alt i alt ble dette en bra dag og dagen har flydd av gårde, ja så mye har jeg flydd at jeg har gått 36.207 skritt, slå den!