Den glade vandrer

I motsetning til han på bildet lå ikke jeg på latsiden det siste døgnet, for andre dag på rad gikk jeg over 36.000 skritt, det tilsvarer cirka 24 kilometer i tilfelle dere lurte.

Med andre ord jeg har saumfart Torino sitt sentrum og har sett så mangt vil jeg påstå.

Været har vært helt nydelig, det var dog noen mørke skyer utpå ettermiddagen, men de valgte å ikke avgi noen regn, i hvert fall ikke i sentrum av Torino, været i de mer perifere delene av denne byen bryr jeg meg ikke så mye om gitt.

Hva er så mitt inntrykk av denne byen, jo det er en fin by som man skjønner har vært ett rikt sted, det ser man på bygningsmassen som består av mange flotte og forseggjorte bygg.

Noe som er kjempekjekt er at en del av fortauene er overbygd på den måten at andreetasjen i byggen går helt ut til gaten, da er man skjermet for både sol og regn når man vandrer gatelangs og det kan komme godt med av og til.

Som vanlig i italienske byer er det torg av forskjellige størrelser overalt der det er muligheter både for en matbit eller for å slukke tørsten.

Jeg gjorde begge deler og har vært innom både calzone og spagetti carbonara som burde være kjent for de fleste.

Ellers har jeg vel egentlig ruslet rundt litt sånn uten mål og mening, jeg vet at været skal bli litt dårligere så eventuelle museums-besøk får jeg spare til en slik dag.

Jeg elsker å vandre litt sånn på måfå, men med ett kart slik at jeg vet hvor jeg er til enhver tid, jeg bruker ofte å gå hele gaten til endes og en av disse turene endte i elven Po.

Vel, jeg stoppet før jeg bokstavelig gikk i elven, fikk se at den åpenbart var ett sted der man kunne sole seg, bademuligheten har jeg ingen formening om, fristet ikke til å bade i mine øyen i alle fall.

Noen lurer sikkert på om hvor preget byen er av det store arrangementet som skal skje, vel det henger ESC-banner i alle de store gatene og som jeg har nevnt før i en gate har man hengt opp flaggene til alle deltagerlandene.

På en av torgene som heter Piazza San Carlo fant jeg plutselig en finere matforretning som var kommet i skikkelig ESC-humør.

Ikke nok med at et solgte CD’en, det har også blitt lagd ett pins-sett med pin for hvert deltagerland som man kan kjøpe, de hadde også lagd en utstilling med samle-ESC-CD’ene fra helt tilbake til 1999 og frem til i fjor.

Som om dette ikke var nok hadde de også CD’er eller singler med alle vinnere siden 2011, helt klart en butikk som har skjønt det, skal dere til Torino ta en tur innom, butikken heter Biraghi.

Ellers dumpet jeg bort i noe så sjelden som en bok- og platebutikk, der solgte de også årets ESC-CD + at de hadde samtlige av utgivelsene til Måneskin og der man interessert i annen italiensk musikk finner man nok noe av det der skulle jeg tro.

Inn imellom alt dette har jeg sett klippene til de fleste som har øvd av de som deltar i første halvdel av andre semifinale, ikke overraskende er det litt av hvert vi blir presentert, det blir spennende å se hele fremføringen neste gang de øver.

Da har jeg bare en dag igjen som turist før jeg skal begynne å se på øvelsene, skal se om ikke dette blir en litt mer kultur