En lang dags ferd på turkis løper

Halve dagen i går ble brukt på det såkalte røde-løper arrangementet, den enkelte arrangør har fått det for seg at fargen på løperen skal være alt annet enn rød så i år var fargen turkis, for øvrig fant dette arrangementet sted på ett jaktslott utenfor Torino og en lokal guide kunne fortelle at man jaktet to ganger i uken

Fin farge det der og alle årets artister fikk skinne på den, noen i strålende solskinn, mens andre fikk et regnskyll og ett skikkelig kaldt vindpust på deler av deres ferd langs løperen.

For selv om selve gåturen kanskje bare er 200 meter så hadde en skilpadde slått den hvis dette var ett løp, for her skal det nemlig snakkes med journalister, poseres for foto og kanskje la en ESC-fan få snike seg til en selfie.

Da tar slike ting tid, den første artisten inntok løperen 16:00 og den siste forlot det 20:00 og for en som stod helt sist på løperen så fikk ikke vi møte første artist før nærmere 17:00.

Det var den maltesiske artisten, men hun var egentlig kjapp, våre norske ulver brukte over 90 minutter før de kom i mål.

Ikke rart at man blir tørst så som bildet viser tok to av de norske danserne seg en slurk vann på ferden, dog med maske har man noen utfordringer når det skal skje.

Bare for å illustrere hvor lang tid dette tar så tok jeg altså buss fra Torino sentrum 12:30 og var ikke tilbake i det samme sentrum før 21:00, på den tiden hadde jeg kun inntatt en flaske vann og med unntak av bussturene stod man hele tiden.

Som man skjønner, det er være ESC-fan krever utholdenhet, men det får man til når man har det gøy.

Nå har vi entret selve ESC-uken så nå begynner alvoret på ordentlig, i kveld er det jury-finale for semifinale 1 og våre ulver skal i ilden og forhåpentligvis kapre mange poeng fra de jurymedlemmene som sitter rundt og vil se på dette i kveld.

Man får håpe at disse jurymedlemmene er av den sunne sorten og liker bananer.