Noen etter-tanker

Da var nok en internasjonal finale over og vinneren ble det landet som har vært spådd til å vinne i nesten tre måneder nå.

Jeg burde vel egentlig vært fra meg av glede for dette har til slutt endt opp med å være min favoritt-låt i år, men dette er vel en seier med en aldri så liten bismak.

Jeg har registrert at mange fans ikke helt likte at det så ut som om at en låt skulle vinne mer på grunn av sympati og mindre på grunn av låtens kvaliteter.

Nå er det mange 12-poengere som blir gitt ut grunnet andre ting en låtens kvalitet da, de siste årene har vi i Norge vært meget gavmilde mot Litauen.

Det er neppe på grunn av våre hete følelser for musikk fra dette landet, det er vel mer hete følelser for sitt eget land som den ganske store mengden med litauere som bor i Norge har som har gjort at vi har dette som «favorittland» i denne konkurransen.

Men, tilbake til årets vinner Ukraina, la oss nå legge det faktum at mange stemte med hjerte, hva er nå galt med det egentlig, kanskje det for en gangs skyld var rett.

Kanskje var det viktigere å tas slike hensyn enn å la hodet bestemme fullt og helt, nå har hele den verdensdelen vi bor i gitt angriper-landet Russland en gigantisk musikalsk finger og sagt høyt og tydelig fra om at Ukraina er vår venn og definitivt en av oss.

De neste ukene vil naturligvis debatten rase om hvor neste års finale skal finne sted og kanskje ikke minst hvilket land som skal få æren til å holde finalen.

Det er mulig ukrainerne selv håper at de selv kan holde det neste år, vel bare fremtiden vil vise det, la dem nå få feire litt først.

Selv kom vi på en 10.plass, det får vi være fornøyd med, kampen om plassene er knallhard og vi fikk i hvert fall veldig mye uttelling i kampen om oppmerksomhet, sa oss håpe våre ulve-venner har en lang karriere foran seg nå.