Etter å ha vært fraværende siden deres siste opptreden i 1997 var det endelig på tide med ett gjensyn med våre italienske venner.
Etter min mening vel det landet som har sendt oss låtene av gjennomsnittlig høyest kvalitet.
Noen løftet sikkert noen øyenbryn da gjenoppstandelsen som ESC-nasjon ble gjort med en jazz-låt av en artist med særdeles rusten røst.
Galskap eller genialt vil mange nok si men, det ble belønnet med an andreplass, riktignok 32 poeng bak førsteplassen.
Raphael Gualazzi vant overlegent avstemming hos juryene, det var folket som «sviktet» og bare gav ham 11.plass, da vinner man rett og slett ikke.
Aserbajdsjan som vant fikk henholdsvis andreplass hos juryen og førsteplass hos folket så da var de således en fortjent vinner.
Og for de som foretrekker italiensk jazz foran glatt svensk pop så smilte de nok av det faktum av våre svenske venner manglet fire poeng på sølvplassen dette året.
Unge herr Gualazzi, som er døpt Raffaele til fornavn gav ut sin første CD i 2005 og han kom seg til ESC-2011 ved å vinne San Remo-festivalen samme året.
Senere har han prøvd seg i samme festival i både 2013, 2014 og 2020 og skal man tro Wikipedia er låten fra sistnevnte festival det siste han har gitt ut av musikk.
Dog, er det all grunn til å tro at han er aktiv artist og hvem vet kanskje det frister med en ny tur ut i ESC-verdenen for denne karen?
Nyeste kommentarer
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
Helt enig👍