Hvis det å komme på andreplass i vår kjære konkurranse trigger spørsmålet «Why Do I Always Get It Wrong» har våre britiske venner i grunn størst grunn til å spørre akkurat det spørsmålet.
1989 var et år da de hadde all grunn til å spørre om dette for da manglet gruppen Live Report bare 7 poeng fra å ta seieren fra Jugoslavia som skulle ta sin eneste seier.
Det var hele tre land som ikke gav dem poeng så en seier hadde vært innen rekkevidde, men i all rettferdighet så skal det sies at Jugoslavia også ikke fikk poeng fra tre land, de fikk bare litt flere gode poengsummer enn våre britiske venner.
Ned til en spretten dansk låt på tredjeplassen var det 19 poeng så nok en trygg sølvplass kan man si.
Britiske grupper som deltar i ESC har sjelden lange karrierer og for de Ray, John, Brian, Maggie, Mike og Peter i denne gruppen holdt de ikke ut året de ble dannet, kanskje ikke så rart all den tid låten deres bare var en uke inne på hitlisten i hjemlandet og det på en ganske så stusselig 73.plass.
Vokalisten Ray Caruana er jeg faktisk Facebook-venn med og han er fortsatt aktiv på musikkfronten.
Han er født på Malta så han har også vært med i en nasjonal finale der, det var i 1994 og han kom på andreplass, så nesten en ny tur ut i ESC-verdenen på han.
Ellers leser jeg meg til at den opprinnelige tittelen på denne låten var «No More Sad Songs», og siden Ray nå har blitt 71 år spørs det vel om han får glede ESC-publikummet med nye sanger i fremtiden.
Men, vi har nå sett at en andreplass ikke er aldri så gal at den ikke er godt for noe, våre britiske venner skal tross alt arrangere neste års internasjonale finale.
Nyeste kommentarer
Det var Ilse de Lange som stod bak vinnerbidraget fra 2019. Hun introduserte Duncan Laurence for utvelgelseskomiteen.
Vel, ligner for mye på "Shallow" for min smak
Den desidert beste låta ble fremført av en italiener i pausen før resultatene kom. Det sier litt
Helt enig👍