Dag 5 sykkeltur - På den gale siden

Siden vi ankom Storbritannia nesten ved midnatt så vi ingenting når vi kom, men det faktum at vi måtte kjøre på feil side av veien var passe forvirrende bare på den ene lille kilometeren fra fergekaien til hotellet.

Og det ble ikke mindre forvirrende når vi startet dagens tur, allerede når vi kjørte ut fra hotellet var vi på gale veier, men vi reddet oss kjapt inn. Mye av dagens sykling forgikk på sykkelstier og allerede her så vi stor forskjell fra sykkelstiene i Frankrike. Der var det skikkelig asfalt og kantene langs stien var ryddet og de var alt i alt flotte å sykle på. Over kanalen var kantene veldig overgrodd og man ble "befølt" av både brennesle og rose-torner. Og de sykkelveiene som det ble påstått skulle være asfaltert var det nok en god stund siden hadde sett en asfaltlegge-maskin. Og med all den nedbøren de har i dette landet så var det mye jord og søle på veien. Og noen steder var vegetasjonen så tett at man nesten følte at man kjørte i en tunell av trær og andre grønn-planter. Men, det er var jo også dette som gjør turen litt mer eksotisk også da.

Vi fikk sett mange harer og ekorn, til og med dessverre ett ekorn som nylig var overkjørt. For på de smale bilveiene vi også måtte sykle på kjørte det jeg antar er lokalbefolkningen ganske så fort. Og det på veier hvor det knapt nok var bredt nok for en  bil. De kan landbruk i Storbritannia også så vi passerte haugevis med bondegårder, mang av dem med flotte skilt med gårdsnavnet ved innkjørselen. Og mange har hester som også. Med andre ord mange flotte kulturlandskap. Og noen av boligstrøkene vi syklet gjennom oste av mennesker med god økonomi. 

Noe vi har savnet litt på turen er å være innom småsteder der det kan dukke opp en fin kafe eller noe annet interessant. I dag var vi innom flere steder og sånn i akkurat passe tid for å spise lunsj dukket pub'en The Huntsman i den lille landsbyen Eridge opp. Maten der var veldig god og smakte fortreffelig. Så endelig fikk vi den lunsjen vi gjerne skulle ha hatt hver dag. Lokalbefolkningen satt innendørs og spiste, men for to friluftskarer fra Norge passet det best å sitte utenfor i solen. Ikke rart engelskmenn generelt er bleike.

Som sagt så kjører man etter ett norskt hode på feil side av veien. Og da må man også sykle på feil side av veien. Første gang jeg kjørte en lang nedoverbakke var jeg passe redd før hver sving for å få en møtende bil rett i fleisen. Jeg fikk til slutt overbevist meg selv om at det ikke kom til å komme en møtende bil i min kjørebane. 

Dagens tur fra Newhaven startet med en togtur via Lewes til Polegate. Og nesten 6 mil senere kom vi passe slitne frem til East Grinstead. Så bra at vi bor på ett spa-hotell så vi kunne ta en tur innom et jacuzzi og mørne slitne muskler. 

Nå er det bare drøye 4 mil til vi er fremme i London og de milene skal vi tilbakelegge i morgen. Og da skal vi sykle på feil side av veien i en skikkelig storby. Og jeg som ikke engang liker å sykle i Oslo sentrum.